Thamsklyngen partner i Imagining Positive Energy Futures (IPEF)
- trygve73
- 25. juni
- 3 min lesing
Thamsklyngen er stolte av å være med som partner i forskningsprosjektet Imagining Positive Energy Futures (IPEF)

Prosjektet ledes av Jennifer Branlat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) ved NTNU, og skal gå fra 2026 til 2029.
Prosjektet undersøker hvordan ulike grupper i samfunnet forestiller seg fremtidens energisamfunn i en tid med økt elektrifisering, energikonflikter og sosial uro. Mens det grønne skiftet ofte beskrives gjennom teknologi og økonomi, setter IPEF fokus på menneskene som skal leve med endringene.
–Dette prosjektet er en flott mulighet til å vise hvor relevant humaniora er for å forstå de komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor i dag. Jeg håper også at arbeidet med historiefortelling og filmproduksjon vil gjøre de ulike levde erfaringene med energiomstillingen mer synlige og gjenkjennelige, sier prosjektleder på NTNU
Jennifer Branlat.
Thamsklyngens rolle i prosjektet
Orkland er ett av to områder som skal undersøkes i prosjektet. Det andre er Hammerfest. I Orkland skal Thamsklyngen lede feltarbeidet i tett samarbeid med NTNU og øvrige partnere. Gjennom intervjuer, observasjoner og møter med lokale aktører vil vi bidra til å få innsikt i hvordan folk forstår og forholder seg til energiomstillingen. Hva engasjerer? Hva skaper motstand? Og hvilke fremtidsbilder ser folk for seg?
– Dette prosjektet lar oss utforske en viktig, men ofte oversett side ved industriutvikling og grønn omstilling. Utfordringer som kraftmangel og elektrifisering har blitt politiske stridstemaer som engasjerer bredt. Gjennom arbeidet mitt med industriutvikling ser jeg at det ikke nødvendigvis er tilgang på teknologi som er den største barrieren, men heller sosial aksept, politisk uforutsigbarhet og krevende rammevilkår. Som statsviter og geograf ser jeg svært frem til å bistå i dette prosjektet sier prosjektansvarlig hos Thamsklyngen, Trygve Larsen.
Viktig innsats for grønn omstilling
For Thamsklyngen er dette prosjektet viktig fordi det kobler forskning, industri og lokalsamfunn. Byggingen av Elinor Batteries sin batterifabrikk på Eiktyr Industripark, rett utenfor Orkanger, er et godt eksempel på hvordan miljøhensyn, arealbruk, tilgang på energi og samfunnsaksept må håndteres parallelt for at grønn industriutvikling faktisk skal kunne realiseres. Vi jobber aktivt med problemstillinger knyttet til nettopp krafttilgang for industrien og hvordan vi kan legge til rette for videre utvikling i regionen. Samtidig ser vi at kraftspørsmålet ofte blir koblet til debatter om vindkraft, kjernekraft og miljøhensyn som ofte skaper engasjement i lokalsamfunn. Vi har nylig sett dette i Heim kommune, der kommunestyret stemte nei til Aneo og Statkraft sitt forslag om å bygge tre vindparker. Samtidig har de åpnet for å utrede muligheten for kjernekraft ved å sette av aktuelle arealer i samarbeid med Aure Kommune.
IPEF-prosjektet tar tak i disse utfordringene ved å løfte frem perspektivene til ulike aktører fra industri og næringsliv til lokalpolitikere, innbyggere og frivillige organisasjoner. På den måten kan prosjektet gi ny kunnskap og verktøy til alle som arbeider med energiomstilling og samfunnsutvikling, både nasjonalt og lokalt.
Anerkjennelse til fagmiljøet
IPEF var det eneste prosjektet ved NTNU som fikk støtte i Forskningsrådets siste tildeling til energiforskning. Totalt ble det fordelt 416 millioner kroner, fordelt på 33 forskningsprosjekter. Dekan Terje Lohndal ved Det humanistiske fakultet sier det slik:
– Gratulerer til hele fagmiljøet som står bak denne søknaden. Dette viser hvor høy kvalitet og relevans fagmiljøet vårt har.
Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, Tensio, Hammerfest kommune, Energi i Nord, Finnmark fylkeskommune, Statkraft og Thamsklyngen.
Vi ser frem til å bidra!
Comments